Så vakkert kan det være! Når det høyrøde tøystykket blafrer mot maiblå himmel. Og minner meg om at min ungdoms marxisme var vel så mye basert på emosjonalitet og estetikk som på fornuft og analyse. Men blå blir jeg aldri. Alltid rød, om enn noe blassere i fargen med årene. Jeg er tross alt ikke en bunden trell lenger. Jeg husker ikke engang hvordan det kjennes å ha kviser.
07/05/2010
Den røde fane
1 kommentar »
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URI
Jeg så en ung man her om dagemn, med rød fjellanorakk,palestinasjal og Klassekampet.
Nostalgi……………. i 2010
Kommentar av ingrid kvamme — 16/10/2010 @ 07:13 |