Et oppgjør med “åndelig” selvutvikling på kommersiell basis

Det er liten grunn til å tro at slike karakterer kan hjelpe oss i våre jordiske liv

På Cappelen-Damm er det nylig utgitt en bok om bruk av skytsengler i selvutvikling. Den er skrevet av to kvinner, den ene har ikke etternavn, noe som tyder på royal familiebakgrunn. Selvutviklingslitteratur interesserer meg: Jeg skriver selv innen samme sjanger, men heldigvis på et annet forlag. Mine tekster er forankret i psykologisk forskning og klinisk erfaring. Om det faglige innholdet i boken om selvutvikling basert på skytsengler har jeg følgende kommentar: BULLSHIT. Jeg skal begrunne dette uforbeholdent negative standpunktet nærmere, men først må jeg klargjøre mine grunnholdninger hva gjelder religiøsitet.

MINE PREMISSER:

• Jeg er komplett areligiøs. Ikke egentlig av prinsipp, det har bare blitt sånn. Verken Jesus eller andre har noengang “kommet til meg” og i mangel av religiøse opplevelser forblir jeg inntil videre en ikketroende humanist.
• Gudstro og annen religiøs opplevelse og/eller overbevisning er et individuelt fenomen, og jeg respekterer enkeltindividets religiøsitet – betingelsesløst og med selvfølgeliget - og jeg forventer at andre ikketroende gjør det samme.
• Jeg er sterkt kritisk til enhver religiøs misjon (senere utdyping i annen bloggpost kan påregnes).
• Jeg er sterkt kritisk til menigheter (senere utdyping i annen bloggpost kan påregnes).

JEG MENER AT “ÅNDELIG” BASERT SELVUTVIKLING ER BULLSHIT FORDI:

1. Den er uten empirisk grunnlag og mangler innholdsmessig substans. Den ferske utgivelsen om skytsengler baserer seg utelukkende på frittflytende synsing. Teksten er en næringsfattig ordsalat hvor hovedingrediensene består av intetsigende selvfølgeligheter og subjektivt baserte forestillinger fra et ikke alment observerbart utenomjordisk tankeunivers. Slikt hører hjemme i skrivebordsskuffen.
2. Den forfører. Ved å inngi håp som ikke saklig sett kan forventes innfridd. Husk at produktet markedsføres som selvutvikling. Det skaper forventning.
3. Den kan i enkelte tilfeller være skadelig. Men ikke så ofte, i de fleste tilfellene vil utfallet variere fra tilfredshet (mange setter jo pris på de nyreligiøse strømningene) til harmløs irritasjon (for de som angrer på kjøpet). Men igjen: Skytsengler selges som redskap i selvutvikling. Noen av de som søker selvutvikling har psykiske vansker, og i noen tilfeller vil vanskenes art være slik at de forsterkes når personen eksponeres for et såvidt løst realitetsforankret materiale somk det her er snakk om.

Jesustesten

Noen innledende betraktninger om han hvis navn jeg har lånt. Ikke vet jeg om Jesus noen gang levde, men fiktiv eller ei: som karakter står han støtt som fjellet Moses sies å ha returnert fra med steinplatebasert info. En karakter man har bygd verdenshistorie rundt, trenger ikke gå flere kvalifiseringsrunder. Det holder selv for genuint areligiøse meg. Hans navn ruver.

Jesustesten kan brukes til validering av kristen praksis og kirkelige votum. Testen er enkel. Dens anvendelse krever ingen forkunnskaper utover de vi har – eller burde ha – ervervet i grunnskolen. Ta utgangspunkt i en relevant problemstilling og anvend metoden. Det er såre enkelt. Still følgende spørsmål: Hva ville Jesus ment om dette? Tenk på denne måten: Hva ville Jesus sannsynligvis ment om dette? Ut fra hva vi kjenner til om hans personlighet og hans verdier – slik dette er beskrevet i hans testamente: Det nye.

La oss ta biskop Kvarmes behandling av non-heterofile prester som eksempel på en sak som egner for testen. Han vil ikke ansette dem. Fordi de koser med hverandre på andre måter enn de han tror bibelboken angir som de troskorrekte. Men hva ville Jesus sagt?

Testeren: Skal vi utelukke noen av de som følger deg fordi de er kjærlige mot hverandre?
Jesus (i fiktivt testmodus): Nei!

Bønn – et logisk paradoks

Den lutherske kirke, dvs. vår norske statsreligion, bekjenner seg til en ikke-intervenerende guddom. Prester jeg har spurt, har bekreftet dette. Den lutherske Gud er i vår kirke definert som en ikke-intervenerende Gud. Teologisk sett er standpunktet – etter hva jeg har forstått – uomstridt. Hva innebærer det at Gud er ikke-intervenerende? Kort forklart: Gud skapte universet og dets livsformer i sin allmektighet, og ga deretter oss mennesker råderetten over dette skaperverket, og under den forutsetning at skaperen ikke selv skulle gripe styrende inn i det jordiske livsforløp. Gud skal altså ikke intervenere.
Hvorfor ber man da til Gud? Er ikke mye av bønnens funksjon å henvende seg til Gud med sine ønsker? Om fred på jord. Om friske barn. Om rettferdighet og forlatelse. Prest Gelius ba sågar for noen år tilbake om at VIF skulle vinne fotballkamper. Jeg har aldri forstått dette. Hvorfor be om hjelp til noe som helst til en som ettertrykkelig har slått fast at vedkommende ikke kommer til å gjøre noe uansett? For meg er bønn et logisk paradoks – i det minste når den praktiseres i form av henstillinger om gudommelig intervensjon.

PS – Hvis det finnes en gud, og hvis han eller hun - mot formodning – er aktivt styrende, håper jeg virkelig ikke vedkommende kaster bort tiden sin på å snu VIFs resultater, sist jeg sjekket var det fortsatt en rekke andre uløste problemer i verden som kunne fortjent høyere prioritering.