No bubbly for Mr. Home this year
Nok et år uten seriegull for mine røde venner på balløya i sørvest. Nok et tiår faktisk. Jeg inngår derfor følgende pakt med flaskelagt musserende rusdrikk fra det aktuelle franske vindistrikt: Vi skal ikke møtes før Liverpool FC har vunnet Premier League!
Leeds United røk igår på sitt første ligatap denne sesongen – sannsynligvis grunnet annenkeeper Casper Ankergrens manglende feltferdigheter. Som oppmuntring til mine hvite venner: Dette talende snapshot fra North Stand 19.10.09. Hjemmelagets spiller nr. 9 har nettopp skåret seiersmålet -mot slutten av tillagt tid og grunnet en megatabbe av bortelagets inntil da formidable keeper – spurvene fra Norwich må trippe hodebøyde og smulefattige mot dusjen mens et svettende Elland Road hyller sine helhvite helter med rungende glede og lar raust sin pubhvite hud skinne mot den skumrende Yorkshirehimmelen.
PS – Fotografen er Liverpoolsupporter og var fullt påkledd under hele kampen.
Ingen grunn til å dvele mer ved dette enn nødvendig. Tilværelsen som undercover Liverpoolsupporter blant hjemmefansen på Stadium of Light var vanskelig nok før den røde badeballen grep inn i spillets gang. Hvorfor kan ikke fotballdommerer lære seg de reglene de dømmer etter?
Redaksjonen drar nå på en liten ukes ballutflukt til Nord-England for å sanke inntrykk og for å modne personligheten innenfor rammen av male bonding. Dessverre medfører dette en uke uten nye blogginnlegg – noe vi med fullbåren ydmykhet ber om forståelse for.
Michael Owen? En fotballens renegat. Ikke så mye mer å si om den saken. Koste seg sikkert over jublel på sin nye hjemmebane da han senket City på overtid av overtid. Men det blir ikke mye kred å få fra tribunen når han 25. oktober vender tilbake til Anfield. Hvis han trenger råd og støtte, anbefales en telefon til Odd Grenlands Kovacs – som etter neste serierunde – hvor Skienslaget gjester Brann Stadion – vil ha relevant erfaring i mestring av et uvennlig innstilt publikum.
Ikke vet jeg – som på sidelinjen sitter. Men jeg har fått en mistanke om at det i flere toppklubber fattes beslutninger som ikke burde overlevd idéstadiet. Ansettelsen av Steinar Nilsen som trener i SK Brann virket noe mer sjanseartet enn godt er – ettersom Nilsens erfaring i tilsvarende posisjoner var lovlig snau. Unge Nilsen er ambisiøs. Ingen tvil. Kanskje er han dyktig også. Kanskje – noe som i beste fall gjør ham til en lovende treneraspirant; en som trenger å gå læretida si – og som dermed er minst tre, mer sannsynlig fem, år for ung til i det hele tatt å komme i betraktning for Norges aller mest krevende trenerstilling. Tenkte jeg, og stusset følgelig LITT da han ble presentert som Mons Ivar Mjeldes etterfølger. Senere stusset jeg VELDIG. Da hadde det kommet fram at Nilsen i utgangspunktet hadde vært tredjevalget, bak Ole Gunnar Solskjær (enda yngre enn Nilsen og helt uten erfaring som hovedtrener på seniornivå) og Åge Hareide (lang og bred erfaring, men med åpenbare svakheter som leder). Grøss. SK Brann er tross alt klubben i mitt hjerte her til lands.
Dette er gammelt nytt. Et av mange eksempler på merkelige treneransettelser. Refereres kun som bakgrunn – for det som skjedde denne uken: 1. Fredrikstad vil ansette Tom Nordlie, og 2. VIF Fotballs besynderlige organisasjonsmodell kommer på nytt i søkelyset når hovedtrener Tor Ole Skullerud trekker seg. Og begge sakene bidrar til å styrke min mistanke om mangelfull organsisasjonskunnskap og begrenset innsikt i gruppepsykologi på ledersiden i norsk toppfotball.
Kort om å ansette Tom Nordlie: GAMBLING. En usedvanlig kunnskapsrik trener – men med en væremåte og lederstil som med høy grad av sannsynlighet vil skape konflikter og samarbeidsproblemer.
Kort om å la Martin Andresen styre VIF etter sin egen skråsikkert umodne filosofi: Hvorfor satse på en modell (nesten) alle advarte mot fordi den bryter med grunnleggende organsiasjonsprinsipper?
Enda kortere om å la Martin Andresen styre VIF etter sin egen skråsikkert umodne filosofi: Hvorfor satse på Martin Andresen?
Theme: Toni. Blogg på WordPress.com.
