Et intermezzo i det lettbente segment

Like blid - på tross av sine ekstremt utstående ører

La denne trivelige og livsglade lille røveren slå an tonen for en mer avspennende uke i det lettbente segment. Forrige ukes blogg ble dominert av seriøse og følelsesladede saker. Nå er det tid for variasjon. La oss slentre sammen inn i den nye uka med løsere snipp. La oss følge Bernanders lune livsfilosofi og glede oss over hver en “fleibede abekatt” søkemotorene kan by på!

PS – Presiseres bør: Vi referer her til aper i originalversjonen, eller Ape 1.0, og ikke til Ape 2.0, som er synonymt med homo sapiens.

“Hank, de har BØFFA deg!”

Vi har hørt deg avvise at du går scientologenes ærend. Selvsagt. Ingen liker å bli beskyldt for å være en nyttig idiot. Særlig ikke en tøffing som Hank von Hælvete (eller skal det være von Helvete?) En ekte rocker går sin egne veier. Man er jo særs avhengig av kred i den bransjen. Ingen respekterer en rocker som opptrer som en nikkedukke. Men – så vondt det enn vil gjøre deg, Hænk – sanneten må fram: Du er i lomma til scientologene! Og: De har rundlurt deg – rett og slett BØFFA deg.

Fakta taler nemlig for seg i denne saken:

• Hank bekrefter å være kommisjonær for CCHR (Citizens Commission on Human Rights)
• CCHR ble stiftet av Scientologikirken i 1969 og opererer som deres stråselskap i kampen mot det etablerte helsevesenet
• CCHR driver systematisk feilinformasjon om psykiske lidelser og psykiatrisk/psykologisk behandling og hevder bl.a (på tvers av internasjonal vitenskapelig konsensus) at ADHD ikke finnes og at medisiner mot ADHD er skadelige
• CCHRs propaganda er kommersielt motivert: Ved å skremme folk bort fra helsevesenet kaprer scientologene nye kunder for sine humbug-produkter og sine jalla-kurs og tjener gode penger
• I CCHRs propagandastrategi inngår bruk av kjendiser - og det er bl.a Hank – enten han forstår det selv eller ei – scientologene couldn’t care less – de har kapret seg nok en nyttig idiot.

En hyllest til Hotel Cæsar

JA, JEG ELSKER HOTEL CÆSAR! Selv om jeg er akademiker. For det er et faktum at svært mange av mine artsfrender heller ville tatt seg kroppsarbeid enn å forsøple sinnet sitt med en vaskekte såpeopera.  Det kan skyldes fordommer. Evnt kulturelt snobberi. Som evnt bunner i nevrotisk selvusikkerhet. Hva vet jeg – kanskje de ikke vet bedre? Samme kan det være - her er noen av MINE grunner for å sjekke inn på Cæsar:

• Bra manus (vurdert ut fra sjanger – det må man gjøre – det er urettferdig å slakte Toro tomatsuppe fordi den ikke serveres på Bagatelle). Til dels veldig bra på manussiden faktisk – særlig solid er den langsgående og veldisponerte miksen av a) allmennmenneskelig tematikk som kjærlighet, vennskap, makt, rivalisering, gruppetilhørighet etc., og b) et vidt spekter av psykologiske og sosiale problemer som f.eks. sjalusi, rus, barnevern, psykopati, vold.
• Serien varer (tilsynelatende) evig og svikter deg således ikke når du har blitt glad i den.
• Castingen byr på en kostelig blanding av gode skuespillere (f.eks. Nils Ole Oftebro) og underholdende dårlige rolleprestasjoner (Lone og Julie).
• Pelle (gestaltet av Nikis Theophilakis – kjent bl.a som Svein i ”Nissene på låven”).
• Noen skuespillere hever seg med årene: Kim Kolstad var pinlig dårlig som Jens August i de tidlige sesongene, men spiller nå langt bedre.

Avansert barnemishandling – Del 2: Pilot Inspektor

Først noen innledende betraktninger i forbeholdets tapre tjeneste. Mishandling? Ordvalget er sjangerbestemt og må ikke oppfattes bokstavelig. Jeg vet ikke at kjendisbarn med rare navn lider overlast. Kjenner ingen vitenskapelig holdbare studier av fenomenet. Har ikke selv førstehånds kunnskap om det. Jeg baserer meg på samme metode som tidligere: Den amatørsatiriske bloggers mer eller mindre treffsikre skjønnsmessige vurdering av ymse fenomener han fatter interesse for og som han av ikke kartlagte, muligens dubiøse, grunner ønsker å mene noe om. Hvis du liker å kalle et redskap for manuell forflytning av masse for en spade, ja da liker du nok å kalle bloggerens metode for synsing. Jeg er ikke uenig. Jeg synes med andre ord synd på den unge uskyldige Pilot Inspektor.

Så til saken: Pilot Inspektor Riesgraf Lee. Er guttebarnets fulle navn. Han er fem år gammel. Det sies å ha vært fars ide. Han heter Jason Lee. En 39 år gammel eks-skateboarder som nå livnærer seg som skuespiller. Men det betyr ikke at du nødvendigvis har hørt om ham. Den lille piloten ble produsert i samarbeid med den heller ikke så kjente skuespillerinnen Beth Riesgraf. Samarbeidet er nå avsluttet. Jeg vet ikke hvor minipiloten bor eller hvordan det står til med ham. Vi kan lite annet gjøre enn å håpe det beste.

Avansert barnemishandling – Del 1: Grym Otto

Selvopptatte har samme forplantningsevne som andre. Graviditet inntreffer. Barn fødes. Navn skal gis. Foreldre flest finner uten større problemer fram til et navn som barnet kan leve godt med – og som de selv også liker. Kanskje blir den lille jenta døpt Sofie. Eller Wenche. Det funker. Vanlige navn. Som ikke skaper forundring. Gutten kan hete Petter. Eller Tom. Mulighetene er mange. Greie navn. Som ingen ler av. Selvsentrerte foreldre har en annen dagsorden. Andre – og mindre altruistiske – motiver trer fram. Det kan i det minste virke sånn. Skal de smykke seg? Gjøre seg interessante? Heve seg over den gemene hop? Greit nok. Isolert sett. Særdeles ugreit når det skjer på det vergeløse avkommets bekostning. Hvor lykkelig blir man av å hete Grym? Ikke særlig – ikke i følge de som har prøvd det. De “Barkolfer” jeg har hørt vitne om sin oppvekst – i offentlighet vel og merke – har lengtet etter å være Vidar-er eller Mats-er. Fri oss fra navneterroristene!