COMING (but not so) SOON: Losers on the Road (2) – HTV

Redaksjonen jobber. Akkurat nå. Det er ikke der problemet ligger. La oss håpe den varer. Arbeidslysten. I redaksjonen. Da kan dere nemlig lese mer om HTV senere.

Losers on the Road (1) – HTH

Velkommen tilbake til trafikkspalten! Kort repetisjon: Vi har etablert vår felles forståelse av hvordan en bil ser ut rett forfra, slik den altså framstår for oss som møtende trafikk – jeg viser til prinsippskissen i sniktittposten fra i går. En sjåfør i normalposisjon vil befinne seg i rettrygget stilling ved rattet og tre visuelt fram for oss slik det framgår av bildet til høyre. En slik sittestilling har flere åpenbare fordeler. Ved å anrette kroppen slik at ryggsøylen stiger vinkelrett opp fra horisontalplanet oppnås den maksimale hodeelevasjon som bidrar til trafikalt overblikk. Dessuten befinner kroppen seg i umiddelbar nærhet av rattet, noe som forenkler styring av kjøretøyet. Noen sjåfører velger likevel av imagebaserte grunner å avvike fra normalposisjonen. Vi skal i dag presentere den ene av de tre vanligste avviksposisjonene: HTH – dvs hode til høyre – og hvor sideretningsbestemmelsen (dvs til høyre) benevnes ut fra førers opplevelsesfelt – dette siden det er han – i sjeldnere tilfeller hun – som bevisst har valgt å forflytte kroppen sin til akkurat den siden – altså sin høyre. Du som kjører motsatt vei vil oppleve det omtrent slik det er framstilt på skissen nede til venstre. Det ser ikke bra ut. Det ser rett og slett ikke bra ut. For hva er det vi ser? Hva er det vi får øye på der nede i området hvor girstangen antas å måtte befinne seg? Jo, det er en taper. Det er en som prøver på noe han – unntaksvis hun – har lagt alt for mye inn på å oppnå, bare for å ende ut med det motsatte resultat. Han – og nå forstår vi hvorfor det svært sjelden er hun – prøver å se tøff ut. Men klarer det ikke. Hvordan ser han ut? Ikke sant: Han ser latterlig ut. Rett og slett. Dønn latterlig. Nettopp denne høyst ufrivillige komieffekten ligger til grunn for at ledende HTH-teoretikere har antatt at de aktuelle sjåførene oftest påtreffes i rurale strøk og at det H de har valgt å posisjonere TH ikke har hjulpet dem oppover i utdanningssystemene og innover i maktens korridorer.

HTH i klassisk, men ikke ekstrem, utførelse

Som vi forstår er dette ikke særlig omstridte hypoteser. Det er bare å se på fakta. Man velger altså i den mislykkete hensikt å se tøff ut å plassere kroppen slik at man både får dårligere overblikk og kommer i en ugrei stilling i forhold til rattet. Våre venner HTH-erne er nok dessverre ikke støpt av slikt stoff man lager piloter av.

Preview: Losers on the Road

Redaksjonen har i dag gleden av å presentere et helt nytt emneområde! I trafikkspalten skal det – som de mest intelligente av dere allerede har skjønt – dreie seg om trafikale temaer. Og vi klinker til fra første post og går rett i strupen på noen av trafikkens ynkeligste tapere: De sjåførene som tror det ser tøft ut å lene kroppen innover i kupeen, dvs bort fra sitt sidevindu og mot girspaken. Det er dette vi gjerne kaller HTH posisjonen – altså: Hode Til Høyre.

Men foreløpig er vi innenfor rammen av preview. Denne sniktitten har to formål. Den skal pirre nysgjerrigheten. Og den skal etablere vårt felles grafiske utgangspunkt; prinsippskissen av bilfront sett forfra (jf illustrasjonsbildet.)

Er alle med?